Oppsummering

Her følger en kort oppsummering av hva vi har lært i faget Digital Kultur.

Vi har blant annet lært om datamaskinens historie, og hvordan den har utviklet seg fra å være en digital regnemaskin til å bli den kraftige multimediemaskinen vi kjenner til idag. Charles Babbage og Alan Turing var spesielt viktige for utviklingen av datamaskinen. (Les mer om dette her)

Et begrep man stadig hører er “cyberspace”. I dag er det vanlig at dette blir brukt om alt som har med data, internett og kulturen innenfor internett å gjøre. Opprinnelsen til ordet ”cyberspace” kommer fra William Gibsons bok Neuromancer, en bok dette faget har fått meg til å lese! For de som liker science fiction kan jeg anbefale den

Vi har lært om utviklingen fra ARPANET til World Wide Web, og Tim Berners-Lee var han som forsto at Internett var den best egnede plattformen for realisering av hypertekst som et globalt nettverk av sammenknyttede dokumenter. I 1990 lanserte han hypertekstsystemet World Wide Web. Dette ble raskt det ledende systemet for hypertekst og er i dag det mest kjente.

En annen sentral person innen teknologi vi har lært om er Herbert Marshall McLuhan, som er kjent for å være tv-alderens første ”profet”. Han tenkte seg en direkte forbindelse mellom medier og sanser. McLuhan lanserte det kjente uttrykket ”the medium is the message”. Budskapet kommer ikke fra selve innholdet, men budskapet kommer frem av måten mediene presenterer innholdet på. (Les innlegget mitt om dette her)

Sosiale nettverkssteder som Facebook og Myspace er noe som stadig vokser i popularitet, og et sosialt nettverk er definert på Wikipedia som en sosial struktur av noder (mennesker) som er bundet sammen av en eller flere avhengigheter, som for eksempel felles interesser, verdier, jobb eller vennskap. I tillegg har det også vært en økning i popularitet blant flere andre sosiale og brukergenererte tjenester som Flickr og YouTube.

En blogg (web-logg) er en personlig nettside som oppdateres ofte med korte innlegg, gjerne flere ganger om dagen. Innleggene presenteres i omvendte kronologisk rekkefølge, og det er mulig for lesere å kommentere innleggene. Sjekk ut bloggen til herlige Kamilla

I tillegg til alt dette har vi også lært mye om personvern, sensur og kontroll på nettet, samt digital opphavskontroll og ytringsfrihet, noe som har fått meg til å tenke meg om to ganger før jeg publiserer noe på nettet!

Kyborg

Denne gangen har jeg tatt utgangspunkt i Elinas presentasjon om kyborger og vil forklare mer om dette interessante emnet.

En kyborg er en organisme som består av både biologisk vev og kunstige deler, altså en hybrid mellom menneske og maskin. En kyborg blir gjerne sett på som en levende organisme (menneske) som er forbedret gjennom bruk av teknologi.

Termen kyborg ble først brukt av Manfred Clynes og Nathan Kline i artikkelen Cyborgs and Space i 1960. Her skrev de om fordelene til selvregulerende menneske/maskin i verdensrommet.

Kyborg betegner vanligvis skapninger med avanserte implantater som beskrives i science fiction. Ett eksempel på dette er borgene i Star Trek eller Darth Vader i Star Wars.

En vid definisjon kan imidlertid også inkludere mennesker med innslag av kunstige kroppsdeler, for eksempel implantater. Eksempler på dette kan være kunstig hjerte, pacemaker eller implantert høreapparat.

Professor Kevin Warwick blir regnet for å være verdens første kyborg. I 1998 fikk han implantert en datachip inn i sin venstre arm slik at han ble i stand til å kommunisere direkte med en datamaskin.

Warwick blir av noen sett på som en pioner innen nevrologiske implantasjoner, mens andre mener han er en farlig og kontroversiell forsker som leker med menneskets evolusjon.
Han har tidligere uttalt at i morgendagens samfunn vil alle vil bli pålagt å få en microchip skutt inn under huden. Chipen sender så ut et stadig signal som viser hvor man befinner seg, og gjennom chipen vil datamaskinene motta impulser om hva man tenker, og datamaskinen vil føre tankeimpulser tilbake for å styre tankene i den «riktige» retning.

I denne videoen snakker han om eksperimentene sine og hvorfor han mener han ikke vil være den eneste kyborgen i fremtiden. Har han rett eller er han en gal forsker??

Marshall McLuhan

Herbert Marshall McLuhan (1911-1980) ble født i Canada, og var opprinnelig en litteraturhistoriker. Han var også kritiker, forfatter og filosof. McLuhan er kjent for å være tv-alderens første ”profet”, og tenkte seg en direkte forbindelse mellom medier og sanser. Han mente også at mediene er en forlengelse eller utvidelse av mennesket.

Det var boken Understanding Media: The Extensions of Man fra 1964, som plasserte McLuhan som Nord-Amerikas fremste fortolker av den elektriske tidsalder.
Det var her han lanserte det kjente uttrykket ”the medium is the message”. Budskapet kommer ikke fra selve innholdet, men budskapet kommer frem av måten mediene presenterer innholdet på.

I denne boken skiller han samtidig mellom kalde og varme medier: “Any hot medium allows of less participation than a cool one, as a lecture makes for less participation than a seminar, and a book for less than a dialogue.”
Medier som inneholder den muntlige kulturens kvaliteter, tvinger frem engasjement og deltakelse, og inkluderer publikum. McLuhan betegnet disse mediene som kalde fordi de krever publikums utfyllende varme og ekspressivitet.
Varme medier som bøker og aviser forsyner mottakeren med mye informasjon som gjør at mottakeren ikke behøver å engasjere seg inn i stoffet, slik at leseren blir ”overflødig”. Kalde medier som film og fjernsyn formidler mindre informasjon, slik at mottakeren må lese mer informasjon inn i mediet.

McLuhan er påvirket av Sapir-Whorf hypotesen, som hevder at språk former tanker og tankemåter, og han mener mediene dikterer tankeverden på samme måte. Ved å forandre våre omgivelser forandrer mediene vår persepsjon av virkeligheten, og dermed sansenes fornuft. Han har blitt kritisert for å være teknologisk determinist ved å legge all makt i medieteknologiens utvikling.

Under kan du se et intervju med McLuhan fra 1967

Bloggosfæren

Ordet bloggosfære ble brukt for første gang i 1999, men ble ikke kjent før i 2002.

En typisk blogg (web-logg) er en personlig nettside som oppdateres ofte med korte innlegg, gjerne flere ganger om dagen. Innleggene presenteres i omvendte kronologisk rekkefølge, og det er mulig for lesere å kommentere innleggene.

Hovedessensen med blogging er at det er så enkelt og raskt. Hvem som helst, både enkeltpersoner og grupper, kan i løpet av få minutter skaffe seg sin egen ytringsplattform.
Det vanligste er å bruke bloggen som en slags dagbok, og de fleste bloggere skriver om seg selv og det som opptar dem, enten det innebærer å skrive om dagliglivet eller internasjonal politikk.

Det finnes mange som har opplevd stor suksess gjennom de personlige bloggene sine, slik som Ida Wulff og svenske Blondinbella.
Blogg har også blitt en arena der politikere og kjendiser uttrykker sine meninger og lar de som er interessert få et innblikk i deres liv.

Bloggere kan få makt og sette ting på dagsordenen, noe denne historien er et godt bevis på:
Under valgkampen i USA i 2004 viste tv-kanalen NBC en dokumentar om noen dokumenter de hadde fått tak i som viste at George W. Bush snek seg unna militærtjeneste. Det tok ikke lang tid før bloggerne på nettstedet Power Line hadde undersøkt dokumentene og avslørt at de ikke kunne være skrevet på en skrivemaskin fra 1973, men var forfalsket fra et moderne tekstbehandlingsprogram. Affæren fikk stor medieoppmerksomhet, og NBC måtte unnskylde sin pinlige tabbe.

Under kan du se en video om blogging:

Digital opphavskontroll

Trykkingens økonomi utløste forhold som gjorde en form for opphavsrett nødvendig, og den første loven om opphavsrett var Statue of Anne i England i 1710.

Opphavsretten i Norge reguleres av lov om opphavsrett til åndsverk, kalt åndsverkloven. Denne loven gir opphavsmannen rett til å bestemme hvordan et verk skal utnyttes i opphavsmannens levetid og 70 år etter opphavsmannens dødsår. Opphavsrett regulerer ikke-materielle produkter, såkalte åndsverk.
Åndsverk kan for eksempel være skrifter, muntlige foredrag, filmer, malerier, journalistiske artikler eller dataprogrammer. Opphavsretten gir opphavsmannen økonomiske og ideelle enerettigheter.

Det er viktig at opphavsretten har visse begrensinger for at innovasjon og kreativitet skal kunne løpe videre, og slike begrensninger finnes. Man har faktisk rett til å kopiere, endre og forbedre dataprogrammer man har skaffet seg på lovlig vis. Det heter at den som har rett til å bruke et datamaskinprogram, kan fremstille et eksemplar av, endre og bearbeide programmet i den utstrekning det er nødvendig for å bruke programmet i samsvar med dets formål, herunder også å rette feil i programmet.

Det legges strenge restriksjoner på privat bruk av digitalt innhold av frykt for kopiering og gratis spredning over nettet. Såkalte Digital Rights Management Systems (DRM) refererer til ulike tekniske løsninger for å hindre kopiering eller avspilling av digitalt innhold som programmer og e-bøker på andre spillere og formater enn bestemt av leverandøren. Ulempen med dette er at rettighetshaverne får mye mer makt og forbrukerne desto mindre.

Det bør kunne gå an å finne en rimelig balanse mellom opphavsrett og brukerrett. Utfordringen er å finne felles internasjonale regler om opphavsrett som respekterer rettighetshaverne og samtidig åpner opp for bruk av nettet i distribusjon av åndsverk, og som gir forbrukere godt med spillerom for slik bruk.

Digitalt samfunn

Elektroniske oppslagstavler var de første elektroniske diskusjonsfenomenene.
CBBS (Computerized Bulletin Board System) ble utviklet i 1978 og var det første sivile elektroniske oppslagstavlesystem. Slike systemer var på 1970-tallet et universitetsfenomen, mens utover 1990-tallet ble de koblet til Internett.

Kort tid etter de første elektroniske oppslagstavlene så Usenet dagens lys. Usenet er et verdensomspennende diskusjonsnettverk opprinnelig gruppert etter temaer i åtte hierarkier. Disse inkluderer comp, misc, news, rec, sci, soc, talk og humanities, og gir på en oversiktlig måte tråder i diskusjonene. Gjennom 1980- og 1990-tallet har Usenet vært den helt klart største samlingen av Internett-fora, og kom til Norge i 1988. Under er en illustrasjon av Usenet:

På slutten av 1970-tallet var det flere universiteter som var utelukket fra ARPANET. To slike universiteter var Duke og Chapel Hill i USA. Disse benyttet seg av populære Unix, som var regnet for å være et robust og oversiktlig operativsystem. Flere universiteter brukte samme type datamaskiner, og Unix spredte seg hurtig.
Usenet baserte seg på funksjonen Unix to Unix Copy (UUCP) som ble utviklet av Bell Labs i 1976. UUCP gjorde det mulig å kopiere dokumenter fra én Unix-basert maskin til en annen.

Flere og flere universiteter knyttet seg til systemet som ble brukt for å utveksle meldinger i nyhetsgrupper med definerte temaer, og alle kunne melde seg inn i de gruppene som var av interesse. Mange av disse gruppene dreide seg om datamaskiner og datakommunikasjon, men etter hvert begynt de å handle om det studentene var interessert i utenfor fagene, som rock, science fiction og sex.

Berkeley-universitetet var koblet opp til både Usenet og ARPANET, og i 1981 ble begge nett koblet sammen her. Dette førte til en spredning, og i 1988 gikk Usenet helt over til Internett.

Kunnskap og teknologi spredte seg slik at det etter hvert oppstod en rekke fora som førte til at Usenet sluttet å vokse. Chat, som er et tekstbasert, synkront medium, og MUD (multi user domains/dungeons) gjorde blant annet diskusjon og rollespill mulig.

I videoen under kan du se et eksempel på MUD:

Hypertekst

Et av de primære formålene med hypertekst er å åpne for leserens eller brukerens selvstyrte navigering i dokumentets deler (noder), og slik bryter hypertekst med det lineære mønsteret som er vanlig i skriftlig tekst.

Den amerikanske MIT-ingeniøren Vannevar Bush skrev i 1945 den populærvitenskapelige artikkelen As we maythink , som blir regnet for å være en idémessig begynnelse for utviklingen av hypertekst.

Bush stod bak Memex-maskinen som skulle knytte sammen informasjon på en ny måte og løse problemene med de ekstremt store og raskt voksende informasjonsmengdene som forskere og kunnskapsarbeidere stod overfor i sitt daglige virke.

Memex-maskinen

Målet var å lage en maskin som kunne operere på samme måte som menneskets hukommelse, og sentralt stod ideenom lenker. Memex-maskinen ble aldri realisert, men ble en viktig inspirasjonskilde for senere forskere.

Ted Nelson regnes som en av det digitale mediets visjonære talsmenn, og det var han som lanserte begrepet hypertekst for første gang i 1965.
Nelson definerte ordet hypertekst slik: ”En samling av skrevet eller billedlig materiale bundet sammen på en kompleks måte, slik at det ikke uten vanskeligheter lar seg presentere eller representere på papir.”

Nelson betraktet den digitale teknologien som en ny revolusjon på linje med boktrykkerkunsten, og allerede på begynnelsen av 1960-tallet utviklet han ideen om et hypertekstsystem som han kalte Xanadu. Dette systemet ble aldri realisert, men på 80-tallet blomstret det frem flere hypertekstsystemer.

Tim Berners-Lee forsto at Internett var den best egnede plattformen for realisering av hypertekst som et globalt nettverk av sammenknyttede dokumenter, og lanserte i 1990 hypertekstsystemet World Wide Web. Dette ble raskt det ledende systemet for hypertekst og er det mest kjente.

Kybernetikk og cyberspace

Kybernetikk kommer av det greske ordet styrmann og er læren om styremekanismer og styringsproblemer. I dag blir begrepet benyttet for å beskrive styring og regulering i maskiner og levende systemer, og er referanseramme for moderne datavitenskap.

Ordet kybernetikk ble første gang lansert av den amerikanske teoretikeren Norbert Wiener i boken Cybernetics som kom ut i 1948. Her definerte han ordet som “control and communication in the animal and the machine”.
Wiener mente verden kunne beskrives med begreper som informasjon og logikk snarere enn energi og materie, og han mente at maskinene skulle arbeide for menneskene og ikke motsatt.

Begrepet cyberspace har siden 1990-tallet vært et synonym til internett, og senere også til World Wide Web. I dag er det vanlig at ordet blir brukt om alt som har med data, internett og kulturen innenfor internett å gjøre.

Opprinnelsen til ordet ”cyberspace” finner vi i William Gibsons roman Neuromancer fra 1984.

Gibsons cyberspace beskrives som et rom av overflater, bilder, simuleringer og tomme tegn. Dette rommet består av databasert informasjon, og en virtuell verden som utfolder seg sammen med vår vanlige verden. Man kan kalle dette en slags sci-fi versjon av vår vanlige verden.

En virtuell verden kan sammenlignes med Platons hulelignelse. Denne går ut på at en idéverden fremstår som virkeligheten, mens den reelle verden er et feilaktig bilde.
Det er dette som et hovedtemaet i filmen The Matrix fra 1999. I filmen er ”The Matrix” en virtuell verden som alle mennesker holdes fange i, uten å vite det.

Dette reiser spørsmålet: ”Hva om virkeligheten ikke er virkelig?”

Sosiale nettverkstjenester

Et sosialt nettverk er definert på Wikipedia som en sosial struktur av noder (mennesker) som er bundet sammen av en eller flere avhengigheter, som for eksempel felles interesser, verdier, jobb eller vennskap.

Noe av det som kjennetegner en sosial nettverkstjeneste er at det er en web-basert tjeneste som lar deg opprette en profil, lage en liste med andre brukere som du har en forbindelse til (venneliste), og lar deg få se andre brukeres lister. Slik kan man skape et nettverk av venner og bekjente, samt muligheten til å skaffe nye kontakter.

Den aller første nettsiden som inneholdt disse kriteriene, SixDegrees.com, kom i 1997 og baserte seg på teorien om at alle kan nå hvert menneske på jorden gjennom seks steg/forbindelser. Siden ble lagt ned i 2000, samtidig som det blomstret frem mange nye sosiale nettverkstjenester.

I 2003 ble MySpace lansert for å konkurrere med Friendster, der mange brukere var misfornøyde med tekniske problemer og brukerinnstillinger.

Det som skilte MySpace fra andre sosiale nettverkstjenester er at de lot brukerne lage egne bakgrunner og dermed gjøre sidene mer personlige.

MySpace utviklet et godt forhold til flere band og dere fans, noe som førte til vekst i nettverket. Fremdeles er det mange som forbinder MySpace med artister og musikk.

I juli 2005 ble MySpace kjøpt opp av News Corporation, noe som førte til massiv mediedekning og en enorm økning i popularitet.

Facebook ble opprettet i 2004 av studenten Mark Zuckerberg og startet som et nettverk for Harvard-studenter. Nettverket åpnet for alle i 2006 og har siden da eksplodert i popularitet.

Ifølge Facebooks egen blogg, hadde de i januar 2009 så mange som 150 millioner aktive brukere.

I tillegg til de nevnte sosiale nettverkstjenestene har det også vært en økning i popularitet blant flere andre sosiale og brukergenererte tjenester, som Flickr og YouTube.

Under kan du se en video om sosiale nettverkstjenester:

Menneske og maskin

I dette første innlegget har jeg valgt å fortelle om datamaskinens historie.

Det engelske ordet computer betyr å regne, og antyder regning og bearbeidelse av tall som datamaskinens grunnleggende funksjoner. Regnemaskiner har eksistert i flere hundre år, både i analoge og digitale varianter. Digitale maskiner forholder seg til tellbare, diskrete verdier, mens analoge maskiner opererer med ikke-tellbare, kontinuerlige verdier.

Matematikere og filosofer som Blaise Pascal og Gottfried Leibniz konstruerte kalkulatorer, altså digitale mekaniske regnemaskiner, så tidlig som på 1600-tallet.

Charles Babbage

Den britiske matematikeren Charles Babbage stod bak The Analytical Engine på 1800-tallet. Dette var en automatisk mekanisk regnemaskin basert på et hullkortsystem og genererte et kalkulasjonsbehov som menneskene ikke kunne håndtere. Maskinen ble bare delvis bygget, og lot seg ikke fullføre på grunn av datidens begrensninger i tilvirkning av mekaniske deler.

Alan Turing i 1954

Alan Turing, også en britisk matematiker, utviklet ideen om en generell datamaskin og regnes av mange for å være den moderne datamaskinens far. Han videreførte Babbages løsning med minnefunksjon, og med Turing-maskinen ble grunnlaget for den moderne datamaskinen lagt. Her ble flere av grunnelementene i den moderne digitale datamaskinen presentert, som lagring, preging og sletting av tegn. Disse ideene kom senere til nytte i utviklingen av datamaskinene.

Turing var sentral i arbeidet med kryptologi og dekoding av tyske telegrammer under andre verdenskrig. Derfor bygget han Colossus, en superhemmelig og kodeknekkende datamaskin. Colossus kunne behandle telegramkodene med en hastighet av 25000 tegn per sekund, og ble tatt i bruk i 1943.

Alan Turings Colossus

Den ungarske matematikeren John von Neumann bygget videre på Turings beskrivelse av en generell datamaskin og lanserte et logisk design der datamaskinen kunne omprogrammeres til å utføre ulike typer oppgaver, alt etter behov.

De første elektroniske datamaskinene ble utviklet før og under andre verdenskrig, og ble i hovedsak konstruert for og benyttet til militære formål. Frem til 1960-tallet var datamaskinen hovedsakelig en symbolbehandler som primært arbeidet med tall. Med innføringen av skjerm og tastatur ble det mulig å benytte bokstaver og ord i tillegg til tall, og datamaskinen endret dermed funksjonalitet fra å være regnemaskin til å bli skrivemaskin.

Siden har datamaskinen utviklet seg til å bli et verktøy for både tekst, bilde, lyd og levende bilder, og kan i dag kalles et multimedium.