I dette første innlegget har jeg valgt å fortelle om datamaskinens historie.
Det engelske ordet computer betyr å regne, og antyder regning og bearbeidelse av tall som datamaskinens grunnleggende funksjoner. Regnemaskiner har eksistert i flere hundre år, både i analoge og digitale varianter. Digitale maskiner forholder seg til tellbare, diskrete verdier, mens analoge maskiner opererer med ikke-tellbare, kontinuerlige verdier.
Matematikere og filosofer som Blaise Pascal og Gottfried Leibniz konstruerte kalkulatorer, altså digitale mekaniske regnemaskiner, så tidlig som på 1600-tallet.
Charles Babbage
Den britiske matematikeren Charles Babbage stod bak The Analytical Engine på 1800-tallet. Dette var en automatisk mekanisk regnemaskin basert på et hullkortsystem og genererte et kalkulasjonsbehov som menneskene ikke kunne håndtere. Maskinen ble bare delvis bygget, og lot seg ikke fullføre på grunn av datidens begrensninger i tilvirkning av mekaniske deler.
Alan Turing i 1954
Alan Turing, også en britisk matematiker, utviklet ideen om en generell datamaskin og regnes av mange for å være den moderne datamaskinens far. Han videreførte Babbages løsning med minnefunksjon, og med Turing-maskinen ble grunnlaget for den moderne datamaskinen lagt. Her ble flere av grunnelementene i den moderne digitale datamaskinen presentert, som lagring, preging og sletting av tegn. Disse ideene kom senere til nytte i utviklingen av datamaskinene.
Turing var sentral i arbeidet med kryptologi og dekoding av tyske telegrammer under andre verdenskrig. Derfor bygget han Colossus, en superhemmelig og kodeknekkende datamaskin. Colossus kunne behandle telegramkodene med en hastighet av 25000 tegn per sekund, og ble tatt i bruk i 1943.
Alan Turings Colossus
Den ungarske matematikeren John von Neumann bygget videre på Turings beskrivelse av en generell datamaskin og lanserte et logisk design der datamaskinen kunne omprogrammeres til å utføre ulike typer oppgaver, alt etter behov.
De første elektroniske datamaskinene ble utviklet før og under andre verdenskrig, og ble i hovedsak konstruert for og benyttet til militære formål. Frem til 1960-tallet var datamaskinen hovedsakelig en symbolbehandler som primært arbeidet med tall. Med innføringen av skjerm og tastatur ble det mulig å benytte bokstaver og ord i tillegg til tall, og datamaskinen endret dermed funksjonalitet fra å være regnemaskin til å bli skrivemaskin.
Siden har datamaskinen utviklet seg til å bli et verktøy for både tekst, bilde, lyd og levende bilder, og kan i dag kalles et multimedium.
